Hva er et indeksfond?

Indeksfond: En enkel og rimelig måte å investere på

Et fond som følger en bestemt børsindeks, kalles gjerne et såkalt passivt forvaltet aksjefond. Prinsippet er at fondet automatisk kjøper aksjer i de selskapene som inngår i indeksen, og dermed søker å følge utviklingen i markedet. Fordi manageren ikke gjør egne vurderinger av hvilke aksjer som er “best” eller “verdt mest,” blir kostnadene typisk langt lavere enn i andre fonstyper. Enkelt sagt har du her en mulighet til å oppnå høyere avkastning over tid enn om store deler av gevinsten spises opp av høye honorarer.

Hvorfor velge et passivt fond?

Når du investerer i tradisjonelle, aktive fond, ansetter du i praksis en ekspertgruppe til å plukke aksjer og slå markedet. Denne tjenesten koster normalt en del i gebyrer, og det er ingen garanti for at forvalterne faktisk klarer å gjøre det bedre enn indeksen over tid. Statistikk viser ofte at flertallet av de aktivt forvaltede fondene ikke lykkes med å levere en høyere avkastning enn sitt sammenlikningsgrunnlag, særlig etter kostnader.

I et passivt fond, som et aksjefond som følger en definert børsindeks, lar du heller markedet “bestemme.” Tanken er at hvis du har tro på utviklingen i en gitt region eller sektor, for eksempel “Norske aksjer” eller “USAs S&P 500,” kan du kjøpe ett eller flere fond som fanger opp denne veksten – uten å forsøke å overgå indeksen.

Hvordan fungerer et indeksfond i praksis?

• Målindeks: Fondet identifiserer en bestemt børsindeks å følge, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) eller S&P 500.
• Sammensetning: Deretter kjøper fondet aksjer i de selskapene som ligger i indeksen, i omtrent samme forhold. Går et selskap ut av indeksen, selges aksjen fra fondet. Kommer et nytt selskap inn i indeksen, kjøpes den inn.
• Lavere kostnader: Fordi fondet ikke har et dyrt analyseteam som stadig søker å finne “vinneraksjer,” er totalforvaltningsgebyret ofte betydelig lavere. Dette er en av hovedgrunnene til at passiv forvaltning kan lønne seg over tid, spesielt når du sammenlikner med aktive fond.

Kjøpes og selges som vanlige aksjefond

I Norge er det mange banker og nettmeglere som tilbyr passivt forvaltede fond. Kjøpes og selges skjer på samme måte som med vanlige aksjefond – du overfører penger til en fondskonto og bestiller kjøp av et bestemt “globalt indeksfond” eller et fond som fokuserer på det norske markedet. Når du vil ta ut penger, selger du fondsandelene og får utbetalt saldoen. Husk likevel at du vil bli beskattet for gevinsten (mellomlegget mellom kjøps- og salgskurs) når du realiserer, med mindre du har fondet i en ordning som aksjesparekonto, som gir utsatt skatt.

Eksempel KLP er ofte nevnt i sammenheng med passivt forvaltede fond: Deres globale indeksfond investerer i flere tusen selskaper over hele verden. På den måten oppnår du en veldig bred eksponering til lavere kostnader. Dette er bare ett eksempel; det finnes en rekke andre fondstilbydere med tilsvarende profiler.

Historisk avkastning og risiko

Det er ingen garanti for at et indeksfond gir avkastning, for aksjemarkedet kan svinge. Likevel har man sett en historisk avkastning over tid (tiårsperspektiv) som ofte overgår rentenivåer på bankkonto. For mange investorer som ønsker å spre risiko, kan et “globalt indeksfond” være en kjerneinvestering, fordi det eksponerer deg mot en rekke bransjer og markeder.

• Eksempel: Hvis du ønsker en bred, internasjonal eksponering, kan du vurdere et verdensomspennende fond, gjerne definert som “MSCI World” eller lignende. Det dekker hundrevis eller tusenvis av selskaper i ulike land. Over de siste tiårene har slike globale fonde ofte gitt en stabil årlig avkastning, men naturligvis med svingninger underveis.

Forskjell på indeksfond og aktive fond

• Forvaltningsstil: I et passivt fond forsøker man ikke å “slå” markedet, men heller følge utviklingen. I et aktivt fond setter et forvalterteam sammen en portefølje basert på sine analyser for å forsøke å oppnå meravkastning.
• Gebyrer: Passivt forvaltede fond har generelt mye lavere forvaltningshonorar, gjerne ned mot 0,1–0,3 %, mens et aktivt fond typisk kan ta 1–2 %. Over tid utgjør denne forskjellen en stor sum for investoren.
• Risiko: Begge typer fond er utsatt for aksjemarkedets opp- og nedturer, men et aktivt fond kan i enkelte tilfeller velge å selge seg ut av bransjer de mener er for risikable. Samtidig kan de også gjøre feilvurderinger. Et “indeksfond” tar den risikoen som gjennomsnittet av markedet innebærer.

Hvorfor velge passivt forvaltet fond?

Mange investorers erfaring er at over 5, 10 eller 20 år, slår de færreste forvaltere markedet kontinuerlig. Dermed kan en strategi med passiv forvaltning, i kombinasjon med lavere kostnader, ende opp med å gi deg en totalavkastning som i praksis er bedre enn hva du kunne oppnådd i mange av de aktivt forvaltede alternativene. Samtidig gir passiv investering en enkel og forutsigbar måte å være eksponert i aksjemarkedet på, uten å overvåke det daglig.

Hvordan investere i slike fond?

1. Opprett en konto: Du kan åpne en fondskonto i banken eller hos en nettmegler. Alternativt kan du vurdere en aksjesparekonto (ASK) hvis du ønsker utsatt gevinstbeskatning inntil du tar ut midlene.
2. Velg fond: Du kan for eksempel gå for et “globalt indeksfond” (som dekker store deler av verdens aksjemarkeder), eller et spesifikt land- eller bransjefond. Sjekk forvaltningshonoraret og fondets indeks.
3. Innskudd: Overfør pengene du vil investere, og foreta kjøp. Du kan enten gjøre et engangskjøp, eller sette opp en månedlig spareavtale for å “automatisere” prosessen.
4. Selge andeler: Du kan når som helst selge andelene dine. Husk at du betaler skatt på eventuell gevinst ved realisasjon, med mindre du har fondet i en ASK der du utsetter skatten frem til endelig uttak.

Ulike typer fond du kan velge

• Norske fond: Følger Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX).
• Globale indeksfond: Spres ofte i flere regioner, f.eks. USA, Europa, Asia.
• Regionale fond: For eksempel et Europa-fond eller et fond som følger emerging markets.
• Sektor-fond: Dekker kun en bestemt sektor, som teknologi eller helse. Mindre vanlig som rene indeksfond, men finnes.

Hvor mye bør du investere?

Hvor mye du bør plassere i et passivt fond avhenger av risikoviljen og økonomien din. Har du lang tidshorisont (5–10 år eller mer), er det mange som velger å ha en stor andel av sin aksjeportefølje i bredt sammensatte fond, nettopp på grunn av lavere kostnader og enkelheten. Har du kortere perspektiv, bør du være oppmerksom på markedssvingninger og at aksjer generelt innebærer en høyere risiko enn bankinnskudd.

Historisk avkastning er ingen garanti

Selv om man viser til historisk avkastning i markedet – for eksempel at globale aksjer i snitt har gitt 7–10 % årlig avkastning over flere tiår – finnes det ingen garanti for at fremtiden blir lik. Markedet kan svinge betydelig fra år til år, og avkastningen kan i enkelte perioder være negativ. Samtidig er en passiv tilnærming over tid ansett som fornuftig, særlig for de som ikke vil bruke tid på daglige markedsvurderinger.

Oppsummering: En enkel vei til markedet

Å velge fond som følger en indeks, er en lettfattelig måte å bli eksponert mot aksjemarkedet. Du oppnår:

• Lavere kostnader sammenliknet med aktiv forvaltning.
• Bred eksponering og spredning av risiko.
• En strategisk, passiv tilnærming der du “setter og glemmer,” mens du lar markedet jobbe for deg.

Ved å kjøpes og selges som en hel enhet, gir fondet deg dessuten fleksibilitet til å justere porteføljen hvis livssituasjonen endrer seg. Du får en rimelig, lettvint inngangsbillett til aksjemarkedet, og du kan gradvis bygge opp en solid kapitalbase over tid. Kanskje du starter med et enkelt “globalt indeksfond” for å dekke store deler av verdensøkonomien, eller velger et norsk indeksfond for å støtte hjemmemarkedet.

Forskjell på indeksfond og aktivt forvaltede fond ligger primært i forvaltningsstil: Du lar markedet “vinne” i stedet for å prøve å velge vinneraksjene. Dette kan gi ro i sjelen for deg som ikke ønsker å følge markedstrender fra uke til uke, men samtidig dra nytte av veksten som historisk har preget aksjemarkedet. Uansett om du sparer til pensjon eller et annet langsiktig mål, kan en passivt forvaltet strategi være en fornuftig del av din økonomiske plan.