Hva er ansiennitet 

Tjenestetid og lønn: Reglene som påvirker dine rettigheter i arbeidslivet

I arbeidslivet er det flere faktorer som legges til grunn for lønnsfastsettelse, intern forfremmelse og prioritering ved nedbemanning. Tariffavtaler, personalreglement og lovverk spiller en vesentlig rolle, blant annet når det kommer til vurdering av hvor lenge en person har vært ansatt i en virksomhet, hvilken utdanning man har og hvordan tidligere arbeidsforhold skal telle med i nåværende stilling.

Lang ansiennitet i virksomheten gir ofte økte fordeler i form av høyere lønn, flere ferieuker eller sterke rettigheter ved omorganisering. Samtidig kan intern omrokkering og permisjon kreve at du som arbeidstaker følger visse prosedyrer for å beholde opparbeidede goder.

Merk: Mange glemmer at lønnsansiennitet er et tariffrettslig begrep, noe som gjør at regler om tjenestetid og lønn oftest finnes i bransjespesifikke avtaler eller lovverk.

 

Hvorfor er tjenestetid viktig?

1. Lønn og lønnstrinn
   I mange bransjer brukes “års ansiennitet” for å avgjøre hvilken lønn du skal ha, særlig i det statlige tariffområdet. Har du for eksempel fem års samlet fartstid, kan du rykke opp til et nytt lønnstrinn. Dette kan knyttes til at “følge av utdanning” også påvirker hvilken lønnsplassering du får.

   For mange bedrifter starter opptjeningen gjerne idet man har fylte 18 år, siden praksis i enkelte avtaler er at du ikke samler tjenestetid som mindreårig.

2. Prioritet ved nedbemanning
   Når virksomheter må redusere arbeidsstokken, er tjenestetid et viktig grunn både når det gjelder oppsigelser og permitteringer. Prinsippet “først inn, sist ut” er ikke lovfestet i Norge, men er likevel vanlig i mange tariffområder fordi like vilkår skal legges for ansatte i samme situasjon. De som har “lang ansiennitet i virksomheten,” står ofte sterkere dersom stillinger forsvinner.

3. Trygghet ved interne endringer
   Kommer du i en situasjon der arbeidsoppgaver endres, finnes det ofte avtaleformuleringer som “beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet” eller “dersom ikke annet er bestemt beholdes” lønnstrinnet du har oppnådd. Hensikten er å sikre at “endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere” nivå hvis innholdet i jobben fortsatt ligner, eller om skiftet skjer av hensyn til arbeidsgiveren.

Bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste

Flere arbeidsgivere, spesielt i det statlige tariffområdet, har bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste. Dette betyr at hvis du har jobbet i en kommune, en fylkeskommune eller i det private næringslivet, kan deler av eller hele din tidligere fartstid overføres til nåværende ansettelsesforhold.

Eksempel på overføring:

• Går du fra å være lærer i én kommune til å bli lærer i en annen, kan du vanligvis ta med dine opptjente “års ansiennitet.” Dermed starter du ikke på “null” i den nye skolen.
• I enkelte store konsern i privat sektor, som har flere datterselskaper, kan lignende prinsipper gjelde. Dette forhindrer at du mister lønnsnivået du har oppnådd.

Håndtering av endrede arbeidsoppgaver

1. Permisjon og avdelingsbytte
   Mange tariffavtaler og bedriftsavtaler åpner for at “arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt” nivå hvis du kommer tilbake etter permisjon, eller skifter avdeling ved direkte overgang internt. På den måten unngår du at opparbeidet lønnsnivå blir satt ned.

2. Ulike scenarioer

   • Rotasjon i bedriften: Om du bytter fra produksjonsavdeling til en administrativ rolle, kan du fremdeles ha krav på samme lønnstrinn, så sant kjerneoppgavene er sammenlignbare eller du ikke frivillig går ned i stilling.
   • Midlertidig omplassering: Ved omorganisering kan arbeidsgiver i noen tilfeller tilby en annen stilling. Da må ta hensyn til at du ikke mister rettigheter du har opparbeidet.

3. Utdanningsklausuler
   Visse bransjer har spesifikke regler om at “følge av utdanning” kan føre til en høyere lønnskategori eller hurtigere opptrapping i lønn. Dermed blir kompetanseheving belønnet uavhengig av om du blir værende i den samme rollen eller flytter internt.

Praktiske eksempler fra arbeidslivet

Eksempel 1: Helsevesen
En sykepleier som har jobbet fem år i en privat klinikk, bytter jobb til et offentlig sykehus. Etter “bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste” vil vedkommende kunne fortsette på samme lønnstrinn, slik at “beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet” gjelder.

Eksempel 2: IT-bransjen
I en større IT-kjede med kontorer i ulike byer kan man flytte til en avdeling nærmere hjemmet. Her kan “dersom ikke annet er bestemt beholdes” lønnsplassering, fordi selskapet vil verdsette “lang ansiennitet i virksomheten.”

Eksempel 3: Kommunal sektor
Et barneskolelærer-par bytter mellom Nordland og Vestfold fylke. Begge får overført sin tidligere tjenestetid og oppnår “års ansiennitet” uten avbrudd. Dersom omorganisering fører til behov for færre lærere, kan deres fartstid være et “grunn både når det gjelder oppsigelser og permitteringer.”

Forutberegnelighet og likebehandling

I tariffavtalene står det ofte at “like vilkår skal legges” for ansatte i sammenlignbare posisjoner. Dette innebærer at bedriften eller etaten ikke kan gi én gruppe ekstra fordeler uten å tilby det samme til andre i tilsvarende situasjon. Tjenestetid og lønnsnivå skal dermed være gjennomsiktige, slik at alle vet hvordan lønnen fastsettes, og hvilke regler som gjelder ved permisjon, nedbemanning eller omplassering.

Oppsummering

• Tjenestetid påvirker lønnsutvikling, prioritering ved nedbemanning og interne overganger.
• Lønnsansiennitet er et tariffrettslig begrep, som kan variere fra bransje til bransje.
• Bestemmelser om godskriving av tidligere offentlig og privat tjeneste gjør at du ikke starter fra scratch hvis du bytter jobb eller avdeling.
• Når arbeidsoppgavene endres, kan du ofte beholde lønnstrinnet du har oppnådd. Det er vanlig at “endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere” lønnsnivå hvis jobben fortsatt er innen samme fagfelt eller bransje.
• “Fortrinnsrett til ny ansettelse” kan komme inn i bildet hvis du sies opp grunnet nedbemanning, slik at du får en prioritet ved fremtidige stillinger.
• Fylte 18 år er ofte et startpunkt for hvor opptjeningen begynner i enkelte avtaler, selv om reglene kan variere.

Ved å kjenne til disse reglene stiller du sterkere i situasjoner som forhandling av lønn, omorganisering eller flytting til en annen stilling i samme organisasjon. Samtidig bidrar klare retningslinjer til forutsigbarhet og rettferdighet både for arbeidstakere og arbeidsgivere i hele arbeidslivet.